Fremtiden ligger i bygningsintegrerte solceller
Vi har hatt en sommer med høye strømpriser og NVE har spådd et kraftunderskudd i fremtiden. Overgangen til fornybar energi gjør at vindkraft og solenergi vil være viktig kilder for å få tilgang til nok strøm. Men hvor finner vi arealene som kreves for å produsere ren strøm?
Hva om det finnes en annen løsning som tar i bruk allerede utbygd areal for å produsere ren energi? Det aller meste av solenergi blir bygget i store solparker som krever store arealer og er langt fra forbrukerne. Hassan Gholami har jobbet med produkter innen solenergi og i 2018 startet han sin PHD hvor han ville se nærmere på solenergi i urbane områder og i de områdene strømmen faktisk blir brukt.
To løsning, utenpåliggende og bygningsintegrerte solceller
Hva fikk deg til å fordype deg i temaet solenergi?
– Jeg hadde en ide om at bygninger, fasader eller bygningskroppen generelt, vil ha noe som produserer energi i fremtiden». Da vil man kunne ta i bruk arealer som allerede er i bruk, som gjør det mer bærekraftig økonomisk sett. I kombinasjon med utviklingen innen energilagring, kan vi ha energi hvor og når vi trenger den. Derfor kan vi minimere fotavtrykket som energi krever av naturen ved å ikke utvide strømnettet og bruke landareal til for eksempel kraftanlegg.
– På bygninger er det mest vanlig å velge mellom to ulike løsninger for solenergi. BAPV betyr at solcellepanelene ligger utenpå selve taktekket og at du da i tillegg trenger et taktekke som for eksempel takstein. Den andre løsningen er BIPV som er bygningsintegrerte solcellepanel. Denne løsningen legges rett på lektene/undertaket og erstatter selve yttertaket som for eksempel takstein.
BIPV – Opphavsrett: Solarstone 
BAPV – Opphavsrett: Flickr
Mulighetsstudie for bygningsintegrert solenergi i Norge
Som en del av PHD graden så har du jobbet med mulighetsstudier?
– Ja, min hovedaktivitet var faktisk en mulighetsstudie på BIPV (Building Integrated Photo Voltaic). For eksempel så gjorde jeg en mulighetsstudie på en bygning i Norge (lenke) som hadde bygningsintegrerte solceller i fasaden. Jeg så på den etter fire års drift og jeg kom frem til at BIPV til og med er lønnsomt i byer som Oslo. Det er noen studier som vi har utført som viser det samme resultatet for Norge som for eksempel Can solar energy be profitable in Forus, Norway? og Levelised Cost of Electricity (LCOE) of Building Integrated Photovoltaics (BIPV) in Europe, Rational Feed-In Tariffs and Subsidies.
– Noe annet som jeg synes er interessant er at i Skandinaviske byer så har solceller omtrent samme potensial på fasaden som på taket. Det er fordi solen her i nord står lavere på himmelen og forskjellene mellom et flatt tak og fasade ligger på omtrent 10% (Du kan lese mer om det her).
Kan solenergi være lønnsomt i Norge?
Hva er det du oftest får spørsmål om når det kommer til solenergi?
– Er det lønnsomt i Norge? Vi har jo ikke sol her. Jeg synes det er rart at folk ikke vet at vi har potensial for solceller her i Norge.
Hvorfor tror du det er slik?
– Kanskje det er pga. klimaet i Norge med lange netter om vinteren og flere overskyede og snørike dager? En annen grunn kan være at Norge er veldig ensidig fokusert på olje og gass, som medfører at Norge blir veldig avhengig av inntektene fra olje og gass.
– Så har Norge også vannkraften. De gangene Gholami snakket med kommuner i Norge så sa de at de allerede hadde vannkraft så hvorfor skulle de gjøre noe annet? Vannkraft setter igjen et stort fotavtrykk på naturen. I tillegg trenger du svære strømkabler som skal frakte strøm fra et avsidesliggende område og inn til byene.
Hva tenker du om at alt blir elektrifisert i dag?
– Når du setter sammen alle faktorene som skjer i dag så ser du at vi har behov for fornybar energi og at solenergi er en del av løsningen, i kombinasjon med energilagring.
– Vi har ikke like mye solinnstråling som i land som for eksempel ligger nær ekvator, men hva hvis du sammenligner Norge med Berlin? Solenergi potensialet på bygningskroppen i Berlin er omtrent 10% mer enn Oslo. Men hvis du drar til Berlin så vil du en massiv utbygning av solceller. I 2023 kommer det en ny regulering som sier at alle bygninger skal ha solenergi. Og kanskje vi nå begynner å se den samme trenden i Oslo.
Trenger oppdaterte lover og en mer effektiv regulering
Hva skal til for å få mer utbygging av solenergi i Norge i fremtiden?
– Det trengs en oppdatering av reguleringer og forskrifter. Naboland som Sverige og Danmark har nesten en tidoblet installert effekt sammenlignet med det vi har i Norge. Ja, det henger sammen med lavere strømpris i Norge, men i tillegg er det flere hindringer i Norge enn hos våre naboer. For eksempel så er søknadsprosessen i andre land enklere og raskere, mens her i Norge tar det flere uker.
– Norge trenger å oppdatere lover og regler rundt dette. Prisene bør også reguleres annerledes slik at prosumenten (strømkunde som også produserer egen strøm og sender overskudd ut på nettet) deler profitten sammen med netteier.
– Slik det fungerer i dag så vil prosumenten kun få spotpris for den overskuddsstrøm som blir solgt ut på nettet til naboene. Det tilsvarer 1/3 av utgiften. Hvis prosumenten selv ikke produserer nok solenergi til å dekke forbruket må kunden kjøpe strøm fra nettet (da kommer i tillegg nettleie og avgifter).
– I dag er det mange ulike regionale krav som gjør det mer komplekst for en sluttkunde å forholde seg til. Du har jo han fra Stavanger som måtte ta ned solcelleanlegget sitt. Hvis ikke så fikk han dagbøter. For å løse slike problemstillinger så kunne kommunene ha kommet med en liste over godkjente BIPV løsninger som eiere av bygg kan bruke som referanse.
– Når det gjelder prosumenter så er det fortsatt utfordringer når det kommer til 100kW grensen. Selskaper har startet å tilby bedre priser for boligeier gjennom egne solstrøm avtaler. Allikevel er det fortsatt begrensninger i slike avtaler (feks maks 1000kWh årlig). Eller et annet eksempel er at du ikke får betalt for å selge til nettet, men at det heller kommer som et fratrekk på strømregningen.
Fremtiden for solenergi er her
Hva med fremtiden for den teknologiske utviklingen i bransjen?
– Da vil jeg trekke frem to ting. Den ene er at effektiviteten på solceller utvikler seg enormt» Det andre er at det er nye teknologier som treder frem, som pervoskites (LENKE) og organisk PV (OPV). Disse to faktorene gjør solenergi enda mer spennende.
Du har jo selv en nyhet å komme med?
– Ja, om noen uker starter jeg i Multiconsult hvor jeg hovedsakelig vil delta på prosjekter innen solenergi og BIPV i Norge, det gleder jeg meg veldig til.
Lykke til Hassan og tusen takk for tiden din.
For å lese mer om hva vi kan tilby så kan du kontakte oss HER.
Andre relevante artikler om solenergi:
Energi og klima: Ekspertintervjuet: Bygg et hus av solceller – Kan leses HER
Teknisk Ukeblad: DEBATT: SOLENERGI I NORGE – Solenergi i Norge i et nøtteskall – Kan leses HER
Energi og klima: Kommentar: Klimaplan i skyggenes dal – Kan leses HER
Lenke til Hassan Gholami’s PhD project webpage (all my publication related to BIPV can be read here) https://www.researchgate.net/project/Feasibility-Study-of-Building-Integrated-Photovoltaic-BIPV-as-a-Building-Envelope-Material-in-Europe