Grønne lån, hvilken betydning kan det ha for meg? - Solintegra

    Grønne lån, hvilken betydning kan det ha for meg?

    Når det kommer til bransjen Solintegra er involvert i, så forteller og hører vi om begrep som bærekraft, fornybar, det grønne skiftet, grønne lån og mange flere. Men hva betyr de egentlig? Vi slo av en prat med Julie Vold i Sparebank 1 SR-Bank for å få en forklaring på hva disse begrepene betyr for Norges nest største norskeide finansinstitusjon og deres kunder.

    Bærekraftsanalytiker i Sparebank 1 SR-Bank

    Hei Julie, hva er din utdanningsbakgrunn og rolle i SR-Bank?

    Min utdannelsesbakgrunn er en bachelor i økonomi fra Berkeley College og en mastergrad i energi, miljø og samfunn ved UIS hvor jeg ble ferdig i 2020. Jeg ble ansatt i Sparebank 1 SR-Bank i 2016 og har nå en stilling som bærekraftsanalytiker (ESG-analytiker = miljø, sosiale forhold og eiestyring). I denne stillingen har jeg ansvar som inkluderer eksternrapportering, analysearbeid, kommunikasjon, rådgivning, koordinering av bærekraftsarbeid, samt at jeg er med å utvikle og integrere bærekraftsstrategi og retningslinjer relatert til bærekraft.

    Sparebank 1 SR-Banks betydning for regionen

    Hva er og hva betyr SR-Bank for regionen?

    Først og fremst så er jo SpareBank 1 SR-Bank det nest største norske finanskon­sernet med over 1500 ansatte og hovedkontor i Stavanger. Men det som kanskje mange ikke vet er at vi faktisk er et komplett finanshus som selvfølgelig har tradisjonelle banktjenester som lån og sparing. Men vi har og tjenester som forsikring og spareprodukter, verdipapirhandel, regnskapstjenester og eiendomsmeglertjenester for både person- og bedriftskunder.

    Og hva betyr SR-Bank for kundene sine da?

    Vel, SpareBank 1 SR-Bank sin hensikt å gi kraft til vekst og utvikling for kundene i våre områder, samtidig som vi anser det som viktig å ta vårt samfunnsansvar. Vi ønsker jo derfor å være med våre enkelt- og bedriftskunder på reisen til å realisere sine prosjekter og drømmer. Slik kan vi som regionens største finansinstitusjon være med å skape flere arbeidsplasser, men og passe på at dette skjer på en bærekraftig måte. Sparebanktradisjonens tro er tross alt; tilbake til det samfunnet vi er en del av.

    Og med det samfunnsansvaret vi påtar oss og ikke minst i ånd av sparebanktradisjonens tro, så disponerer Sparebankstiftelsen SR-Bank overskuddet ved å dele ut gaver til allmennyttige formål i områdene Rogaland, Agder og Hordaland. Siden 2012 har stiftelsen delt ut 3906 gaver og hele 488 millioner kroner.

    Hvordan bærekraftig finans og grønne lån kan få en viktig rolle i det grønne skiftet

    Bærekraftig finans grønne lån
    Rettighetshaver til illustrasjon: Solintegra

    Du jobber med bærekraftig finans, hva betyr det egentlig i praksis og hvilke muligheter ser SR-Bank ved å involvere seg i bærekraftig finans?

    Bærekraftig finans eller ESG (Environment, Social, Governance – Miljø, Sosiale Forhold, Eierskapsstyring) som det er på engelsk, kan være alt fra menneskerettigheter, miljø og flere andre ting.

    Så, hvordan henger bærekraft sammen med finans?

    Sparebank 1 SR-Bank allokerer kapital til både privatpersoner og næringslivet, og sånn kan vi styre kapitalstrømmene i bærekraftig retning og påvirke markedsforholdene som vi er en del av. Det betyr at vi også kan påta oss rollen som premissgiver, eksempelvis ved å påvirke hvilke prosjekter og investeringer som realiseres.

    Og hvordan fungerer dette i praksis da?

    I praksis fungerer det slik at vi har retningslinjer på hva som kan finansieres og ikke finansieres. Vi har f.eks retningslinjer på at Sparebank 1 SR-Bank ikke skal være med å finansiere næringer som driver med våpen, kull eller olje i tjæresand.

    Videre så vil alle kredittarrangement over 50 millioner gå gjennom en ESG-kvalifisering. Her kan det stilles krav til kunden ifbm. kredittvurderingen og foretas revisjoner underveis. I denne kvalifiseringen legges det særskilt vekt på klima og klimarisiko. Slik blir Sparebank 1 SR-Bank en god diskusjonspartner og kan være med å påvirke langsiktig i en positiv retning.

    Grønne lån til integrerte solceller?

    Hva er egentlig grønne lån?

    Først må man definere hva som skal regnes som grønt, og her er det faktisk foreløpig ikke noe fasit svar.  Men det kommer en del føringer fra EU med taksonomien, som skal gjøre det lettere å definere hva som er en bærekraftig økonomisk aktivitet.

    Grønne lån som hører hjemme i E’en i ESG (Environment) eller grønne produkter, handler jo om noe som skal være et bedre alternativ for klimaet og miljøet. Sparebank 1 SR-Bank har låneprodukter som omfavner energieffektivisering av bolig, lån til elbil, lån til solcelletak osv. Dette er låneprodukter som kan ha bedre betingelser enn tradisjonelle lån. For å gi et eksempel så er rente-betingelsene til et grønt boliglån på 1.59% mot 1.69% på et vanlig boliglån.

    Sparebank 1 SR-bank som en tilrettelegger for det grønne skiftet

    Mellom Klimarapporter, klimaforpliktelser både globalt og lokalt, hva tenker SR-Bank om det grønne skiftet og hvordan kan SR-Bank være en tilrettelegger for det grønne skiftet?

    FN’s klimarapport og IEA (International Energy Agency) Net Zero by 2050 bekrefter at arbeidet som gjøres med bærekraft i konsernet er riktig og viktig. Vi vil være en pådriver og tilrettelegger for å nå disse målene som bl.a. er inngått gjennom Paris-avtalen. Sparebank 1 SR-Bank ønsker å være med kunden på omstillingen, både for å sikre arbeidsplasser, men og for å ivareta lokalsamfunnet. Det er også viktig at alle bedrifter som er mellom det grønne og brune, om det er etablerte eller oppstartsbedrifter, kommer seg gjennom denne nødvendige omstillingsprosessen.

    For at Sparebank 1 SR-Bank skal være en god tilrettelegger så blir i første omgang kompetanse viktig. En bedre kunnskap og høyere kompetanse på dette feltet blir viktig for konsernet, og vi må selvfølgelig gjøre egne tiltak for å nå våre bærekraftsmål.

    Er det eller planlegges det retningslinjer fra politisk nivå på hvordan finans-institusjoner kan / skal legge til rettet for det grønne skiftet?

    Det vi ser nå er at bærekraftsmålene og Paris-avtalen har gått fra prinsipper til å bli konkrete regulernger. EU’s handlingsplan for bærekraftig finans er å sikre Europas økonomiske konkurransekraft og bidra til at EU blir klimanøytralt innen 2050.

    For å nå disse målene er flere sentrale utfordringer identifisert. En av utfordringene er en investeringsmangel for å bidra til det grønne skiftet. 260 Milliarder Euro må inn i bærekraftige retninger for å nå de målene som er satt i handlingsplanen.

    EU’s handlingsplan for en bærekraftig utvikling

    EU’s handlingsplan omhandler bl.a.:

    • Reorientere kapitalstrømmer i retning bærekraftige investeringer for å kunne oppnå bærekraftig og inkluderende vekst
    • Inkludere bærekraft i risikostyring
    • Styrke åpenhet og langsiktighet i finansiell og økonomisk aktivitet

    Handlingsplanen er enkelt og greit et veikart som identifiserer målene og hvordan dette skal gjøres. Det å dytte kapitalstrømmer i retning bærekraftige investeringer skal skje gjennom å:

    1. Etablere et klassifiseringssystem for bærekraftig virksomhet, som er taksonomien

    2. Etablere grønne merkeordninger for finansielle produkter

    3. Styrke investeringer i bærekraftige prosjekter

    4. Inkludere bærekraft i investeringsrådgiving

    5. Utvikle bærekrafts-benchmarks og flere andre punkter

    Det som er veldig viktig er at taksonomien blir tatt inn i en ny norsk lov – Lov om opplysninger om bærekraft. Da blir vi pålagt flere rapporterings-krav som Sparebank 1 SR-bank må forholde seg til de kommende årene. Utviklingen har skjedd veldig raskt, så retningslinjer og verktøy er veldig viktig for at SR-bank skal forstå sin rolle.

    Hovedkontoret i Finansparken og BREEAM NOR outstanding

    Bærekraftig finans og grønne lån. FInansparken Stavanger
    Illustrasjon: Helen & Hard.
    Entreprenør: Veidekke Entreprenør AS
    Arkitekt: Helen & Hard / SAAHA Arkitekter

    Det er noe som heter, en skal ikke kaste stein i glasshus. Med det tenker jeg på at jeg nå intervjuer deg i deres fantastiske nybygg «Finansparken» i Bjergsted. Som en foregangsbedrift i regionen, hvilke grep gjord SR-Bank som byggherre for å skape et bærekraftig hovedkontor?

    Først og fremst så etterstreber vi å ha orden i eget hus når vi arbeider med bærekraft. Vi har ført eget klimaregnskap siden 2018, og vi stiller krav til kunder og samarbeidspartnere for at de og skal bli mer bærekraftige i sitt virke. For ærlig talt skal Sparebank 1 SR-Bank bli bærekraftig, så blir ikke vi bedre enn summen av kundene, leverandørene og samarbeidspartnerne våre.

    Når det gjelder selve Finansparken, så har denne oppnådd BREEAM outstanding, som er den høyeste klassen som kan oppnås i BREEAM NOR sertifiseringsordningen. Det ble i tidlig fase vedtatt at når Finansparken skulle bygges, så skulle det være bærekraft i alle ledd.

    Dette har ført til et fantastisk bygg som bl.a. kan smykke seg for å være ett av Europas største næringsbygg i tre. Bygget binder opp hele 3350 tonn CO2 bare i bærekonstruksjonen.

    Videre så er 85% av møblene norsk-produsert, og hvor mulig så har lokale bedrifter har fått oppdragene. Dette har ført til en kortreist innredning som igjen sparer på utslipp ifbm. transport og logistikk.

    Finansparken har også 50 forskjellige arter, hvor 30 er nye tilførte plantearter i distriktet, som skal bidra til mangfold på sedum-taket.

    Klimarisiko, hva er det?

    Er det noe jeg burde har spurt deg om Julie?

    Ja, Klimarisiko!

    Hva er klimarisiko da?

    Klimarisiko kan deles opp i to varianter, fysisk risiko og overgangsrisiko

    For å forklare nærmere så er fysisk risiko hvis en bedrift eksempelvis får hagl på solceller, eller får skader på eiendeler og eiendom ved flom, skred og andre naturkatastrofer.

    Overgangsrisiko derimot er eksempelvis hvis en bilforhandler ikke tilbyr el-biler, og markedet ikke etterspør hva bilforhandleren har lenger. Bilforhandleren vil da ha høy overgangsrisiko.

    Dette er relevant fordi finans-norge sier at dette bør vurderes. Bank er tross alt opptatt av risiko.

    Tusen takk for tiden din Julie og for at både vi i Solintegra og våre lesere har fått en grundig forståelse i hva bærekraftig finans betyr!

    Intervjuer;

    Bjørn Ove Bergseteren

    CEO og Co-founder

    Solintegra AS