14. september 2021

Grønne lån, hvilken betydning kan det ha for meg?

Når det kommer til bransjen Solintegra er involvert i, så forteller og hører vi om begrep som bærekraft, fornybar, det grønne skiftet, grønne lån og mange flere. Men hva betyr de egentlig? Vi slo av en prat med Julie Vold i Sparebank 1 SR-Bank for å få en forklaring på hva disse begrepene betyr for Norges nest største norskeide finansinstitusjon og deres kunder.

Bærekraftsanalytiker i Sparebank 1 SR-Bank

Hei Julie, hva er din utdanningsbakgrunn og rolle i SR-Bank?

Min utdannelsesbakgrunn er en bachelor i økonomi fra Berkeley College og en mastergrad i energi, miljø og samfunn ved UIS hvor jeg ble ferdig i 2020. Jeg ble ansatt i Sparebank 1 SR-Bank i 2016 og har nå en stilling som bærekraftsanalytiker (ESG-analytiker = miljø, sosiale forhold og eiestyring). I denne stillingen har jeg ansvar som inkluderer eksternrapportering, analysearbeid, kommunikasjon, rådgivning, koordinering av bærekraftsarbeid, samt at jeg er med å utvikle og integrere bærekraftsstrategi og retningslinjer relatert til bærekraft.

Sparebank 1 SR-Banks betydning for regionen

Hva er og hva betyr SR-Bank for regionen?

Først og fremst så er jo SpareBank 1 SR-Bank det nest største norske finanskonsernet med over 1500 ansatte og hovedkontor i Stavanger. Men det som kanskje mange ikke vet er at vi faktisk er et komplett finanshus som selvfølgelig har tradisjonelle banktjenester som lån og sparing. Men vi har og tjenester som forsikring og spareprodukter, verdipapirhandel, regnskapstjenester og eiendomsmeglertjenester for både person- og bedriftskunder.

Og hva betyr SR-Bank for kundene sine da?

Vel, SpareBank 1 SR-Bank sin hensikt å gi kraft til vekst og utvikling for kundene i våre områder, samtidig som vi anser det som viktig å ta vårt samfunnsansvar. Vi ønsker jo derfor å være med våre enkelt- og bedriftskunder på reisen til å realisere sine prosjekter og drømmer. Slik kan vi som regionens største finansinstitusjon være med å skape flere arbeidsplasser, men og passe på at dette skjer på en bærekraftig måte. Sparebanktradisjonens tro er tross alt; tilbake til det samfunnet vi er en del av.

Og med det samfunnsansvaret vi påtar oss og ikke minst i ånd av sparebanktradisjonens tro, så disponerer Sparebankstiftelsen SR-Bank overskuddet ved å dele ut gaver til allmennyttige formål i områdene Rogaland, Agder og Hordaland. Siden 2012 har stiftelsen delt ut 3906 gaver og hele 488 millioner kroner.

Hvordan bærekraftig finans og grønne lån kan få en viktig rolle i det grønne skiftet

Bærekraftig finans grønne lån — *_{Rettighetshaver til illustrasjon: Solintegra}*

Du jobber med bærekraftig finans, hva betyr det egentlig i praksis og hvilke muligheter ser SR-Bank ved å involvere seg i bærekraftig finans?

Bærekraftig finans eller ESG (Environment, Social, Governance – Miljø, Sosiale Forhold, Eierskapsstyring) som det er på engelsk, kan være alt fra menneskerettigheter, miljø og flere andre ting.

Så, hvordan henger bærekraft sammen med finans?

Sparebank 1 SR-Bank allokerer kapital til både privatpersoner og næringslivet, og sånn kan vi styre kapitalstrømmene i bærekraftig retning og påvirke markedsforholdene som vi er en del av. Det betyr at vi også kan påta oss rollen som premissgiver, eksempelvis ved å påvirke hvilke prosjekter og investeringer som realiseres.

Og hvordan fungerer dette i praksis da?

I praksis fungerer det slik at vi har retningslinjer på hva som kan finansieres og ikke finansieres. Vi har f.eks retningslinjer på at Sparebank 1 SR-Bank ikke skal være med å finansiere næringer som driver med våpen, kull eller olje i tjæresand.

Videre så vil alle kredittarrangement over 50 millioner gå gjennom en ESG-kvalifisering. Her kan det stilles krav til kunden ifbm. kredittvurderingen og foretas revisjoner underveis. I denne kvalifiseringen legges det særskilt vekt på klima og klimarisiko. Slik blir Sparebank 1 SR-Bank en god diskusjonspartner og kan være med å påvirke langsiktig i en positiv retning.

Grønne lån til integrerte solceller?

Hva er egentlig grønne lån?

Først må man definere hva som skal regnes som grønt, og her er det faktisk foreløpig ikke noe fasit svar. Men det kommer en del føringer fra EU med taksonomien, som skal gjøre det lettere å definere hva som er en bærekraftig økonomisk aktivitet.

Grønne lån som hører hjemme i E’en i ESG (Environment) eller grønne produkter, handler jo om noe som skal være et bedre alternativ for klimaet og miljøet. Sparebank 1 SR-Bank har låneprodukter som omfavner energieffektivisering av bolig, lån til elbil, lån til solcelletak osv. Dette er låneprodukter som kan ha bedre betingelser enn tradisjonelle lån. For å gi et eksempel så er rente-betingelsene til et grønt boliglån på 1.59% mot 1.69% på et vanlig boliglån.

Sparebank 1 SR-bank som en tilrettelegger for det grønne skiftet

Mellom Klimarapporter, klimaforpliktelser både globalt og lokalt, hva tenker SR-Bank om det grønne skiftet og hvordan kan SR-Bank være en tilrettelegger for det grønne skiftet?

FN’s klimarapport og IEA (International Energy Agency) Net Zero by 2050 bekrefter at arbeidet som gjøres med bærekraft i konsernet er riktig og viktig. Vi vil være en pådriver og tilrettelegger for å nå disse målene som bl.a. er inngått gjennom Paris-avtalen. Sparebank 1 SR-Bank ønsker å være med kunden på omstillingen, både for å sikre arbeidsplasser, men og for å ivareta lokalsamfunnet. Det er også viktig at alle bedrifter som er mellom det grønne og brune, om det er etablerte eller oppstartsbedrifter, kommer seg gjennom denne nødvendige omstillingsprosessen.

For at Sparebank 1 SR-Bank skal være en god tilrettelegger så blir i første omgang kompetanse viktig. En bedre kunnskap og høyere kompetanse på dette feltet blir viktig for konsernet, og vi må selvfølgelig gjøre egne tiltak for å nå våre bærekraftsmål.

Er det eller planlegges det retningslinjer fra politisk nivå på hvordan finans-institusjoner kan / skal legge til rettet for det grønne skiftet?

Det vi ser nå er at bærekraftsmålene og Paris-avtalen har gått fra prinsipper til å bli konkrete regulernger. EU’s handlingsplan for bærekraftig finans er å sikre Europas økonomiske konkurransekraft og bidra til at EU blir klimanøytralt innen 2050.

For å nå disse målene er flere sentrale utfordringer identifisert. En av utfordringene er en investeringsmangel for å bidra til det grønne skiftet. 260 Milliarder Euro må inn i bærekraftige retninger for å nå de målene som er satt i handlingsplanen.

EU’s handlingsplan for en bærekraftig utvikling

EU’s handlingsplan omhandler bl.a.:

Reorientere kapitalstrømmer i retning bærekraftige investeringer for å kunne oppnå bærekraftig og inkluderende vekst
Inkludere bærekraft i risikostyring
Styrke åpenhet og langsiktighet i finansiell og økonomisk aktivitet

Handlingsplanen er enkelt og greit et veikart som identifiserer målene og hvordan dette skal gjøres. Det å dytte kapitalstrømmer i retning bærekraftige investeringer skal skje gjennom å:

1. Etablere et klassifiseringssystem for bærekraftig virksomhet, som er taksonomien

2. Etablere grønne merkeordninger for finansielle produkter

3. Styrke investeringer i bærekraftige prosjekter

4. Inkludere bærekraft i investeringsrådgiving

5. Utvikle bærekrafts-benchmarks og flere andre punkter

Det som er veldig viktig er at taksonomien blir tatt inn i en ny norsk lov – Lov om opplysninger om bærekraft. Da blir vi pålagt flere rapporterings-krav som Sparebank 1 SR-bank må forholde seg til de kommende årene. Utviklingen har skjedd veldig raskt, så retningslinjer og verktøy er veldig viktig for at SR-bank skal forstå sin rolle.

Hovedkontoret i Finansparken og BREEAM NOR outstanding

Bærekraftig finans og grønne lån. FInansparken Stavanger — _{Illustrasjon: Helen & Hard.
Entreprenør: Veidekke Entreprenør AS
Arkitekt: Helen & Hard / SAAHA Arkitekter}

Det er noe som heter, en skal ikke kaste stein i glasshus. Med det tenker jeg på at jeg nå intervjuer deg i deres fantastiske nybygg «Finansparken» i Bjergsted. Som en foregangsbedrift i regionen, hvilke grep gjord SR-Bank som byggherre for å skape et bærekraftig hovedkontor?

Først og fremst så etterstreber vi å ha orden i eget hus når vi arbeider med bærekraft. Vi har ført eget klimaregnskap siden 2018, og vi stiller krav til kunder og samarbeidspartnere for at de og skal bli mer bærekraftige i sitt virke. For ærlig talt skal Sparebank 1 SR-Bank bli bærekraftig, så blir ikke vi bedre enn summen av kundene, leverandørene og samarbeidspartnerne våre.

Når det gjelder selve Finansparken, så har denne oppnådd BREEAM outstanding, som er den høyeste klassen som kan oppnås i BREEAM NOR sertifiseringsordningen. Det ble i tidlig fase vedtatt at når Finansparken skulle bygges, så skulle det være bærekraft i alle ledd.

Dette har ført til et fantastisk bygg som bl.a. kan smykke seg for å være ett av Europas største næringsbygg i tre. Bygget binder opp hele 3350 tonn CO2 bare i bærekonstruksjonen.

Videre så er 85% av møblene norsk-produsert, og hvor mulig så har lokale bedrifter har fått oppdragene. Dette har ført til en kortreist innredning som igjen sparer på utslipp ifbm. transport og logistikk.

Finansparken har også 50 forskjellige arter, hvor 30 er nye tilførte plantearter i distriktet, som skal bidra til mangfold på sedum-taket.

Klimarisiko, hva er det?

Er det noe jeg burde har spurt deg om Julie?

Ja, Klimarisiko!

Hva er klimarisiko da?

Klimarisiko kan deles opp i to varianter, fysisk risiko og overgangsrisiko

For å forklare nærmere så er fysisk risiko hvis en bedrift eksempelvis får hagl på solceller, eller får skader på eiendeler og eiendom ved flom, skred og andre naturkatastrofer.

Overgangsrisiko derimot er eksempelvis hvis en bilforhandler ikke tilbyr el-biler, og markedet ikke etterspør hva bilforhandleren har lenger. Bilforhandleren vil da ha høy overgangsrisiko.

Dette er relevant fordi finans-norge sier at dette bør vurderes. Bank er tross alt opptatt av risiko.

Tusen takk for tiden din Julie og for at både vi i Solintegra og våre lesere har fått en grundig forståelse i hva bærekraftig finans betyr!

Intervjuer;

Bjørn Ove Bergseteren

CEO og Co-founder

Solintegra AS

12. august 2021

Fremtiden ligger i bygningsintegrerte solceller

Vi har hatt en sommer med høye strømpriser og NVE har spådd et kraftunderskudd i fremtiden. Overgangen til fornybar energi gjør at vindkraft og solenergi vil være viktig kilder for å få tilgang til nok strøm. Men hvor finner vi arealene som kreves for å produsere ren strøm?

Hva om det finnes en annen løsning som tar i bruk allerede utbygd areal for å produsere ren energi? Det aller meste av solenergi blir bygget i store solparker som krever store arealer og er langt fra forbrukerne. Hassan Gholami har jobbet med produkter innen solenergi og i 2018 startet han sin PHD hvor han ville se nærmere på solenergi i urbane områder og i de områdene strømmen faktisk blir brukt.

To løsning, utenpåliggende og bygningsintegrerte solceller

Hva fikk deg til å fordype deg i temaet solenergi?

– Jeg hadde en ide om at bygninger, fasader eller bygningskroppen generelt, vil ha noe som produserer energi i fremtiden». Da vil man kunne ta i bruk arealer som allerede er i bruk, som gjør det mer bærekraftig økonomisk sett. I kombinasjon med utviklingen innen energilagring, kan vi ha energi hvor og når vi trenger den. Derfor kan vi minimere fotavtrykket som energi krever av naturen ved å ikke utvide strømnettet og bruke landareal til for eksempel kraftanlegg.

– På bygninger er det mest vanlig å velge mellom to ulike løsninger for solenergi. BAPV betyr at solcellepanelene ligger utenpå selve taktekket og at du da i tillegg trenger et taktekke som for eksempel takstein. Den andre løsningen er BIPV som er bygningsintegrerte solcellepanel. Denne løsningen legges rett på lektene/undertaket og erstatter selve yttertaket som for eksempel takstein.

Mulighetsstudie for bygningsintegrert solenergi i Norge

Som en del av PHD graden så har du jobbet med mulighetsstudier?

– Ja, min hovedaktivitet var faktisk en mulighetsstudie på BIPV (Building Integrated Photo Voltaic). For eksempel så gjorde jeg en mulighetsstudie på en bygning i Norge (lenke) som hadde bygningsintegrerte solceller i fasaden. Jeg så på den etter fire års drift og jeg kom frem til at BIPV til og med er lønnsomt i byer som Oslo. Det er noen studier som vi har utført som viser det samme resultatet for Norge som for eksempel Can solar energy be profitable in Forus, Norway? og Levelised Cost of Electricity (LCOE) of Building Integrated Photovoltaics (BIPV) in Europe, Rational Feed-In Tariffs and Subsidies.

Solceller i fasade. Teknisk Ukeblad (TU) — Opphavsrett: Teknisk Ukeblad

– Noe annet som jeg synes er interessant er at i Skandinaviske byer så har solceller omtrent samme potensial på fasaden som på taket. Det er fordi solen her i nord står lavere på himmelen og forskjellene mellom et flatt tak og fasade ligger på omtrent 10% (Du kan lese mer om det her).

Kan solenergi være lønnsomt i Norge?

Hva er det du oftest får spørsmål om når det kommer til solenergi?

– Er det lønnsomt i Norge? Vi har jo ikke sol her. Jeg synes det er rart at folk ikke vet at vi har potensial for solceller her i Norge.

Hvorfor tror du det er slik?

– Kanskje det er pga. klimaet i Norge med lange netter om vinteren og flere overskyede og snørike dager? En annen grunn kan være at Norge er veldig ensidig fokusert på olje og gass, som medfører at Norge blir veldig avhengig av inntektene fra olje og gass.

– Så har Norge også vannkraften. De gangene Gholami snakket med kommuner i Norge så sa de at de allerede hadde vannkraft så hvorfor skulle de gjøre noe annet? Vannkraft setter igjen et stort fotavtrykk på naturen. I tillegg trenger du svære strømkabler som skal frakte strøm fra et avsidesliggende område og inn til byene.

Hva tenker du om at alt blir elektrifisert i dag?

– Når du setter sammen alle faktorene som skjer i dag så ser du at vi har behov for fornybar energi og at solenergi er en del av løsningen, i kombinasjon med energilagring.

– Vi har ikke like mye solinnstråling som i land som for eksempel ligger nær ekvator, men hva hvis du sammenligner Norge med Berlin? Solenergi potensialet på bygningskroppen i Berlin er omtrent 10% mer enn Oslo. Men hvis du drar til Berlin så vil du en massiv utbygning av solceller. I 2023 kommer det en ny regulering som sier at alle bygninger skal ha solenergi. Og kanskje vi nå begynner å se den samme trenden i Oslo.

Trenger oppdaterte lover og en mer effektiv regulering

Hva skal til for å få mer utbygging av solenergi i Norge i fremtiden?

– Det trengs en oppdatering av reguleringer og forskrifter. Naboland som Sverige og Danmark har nesten en tidoblet installert effekt sammenlignet med det vi har i Norge. Ja, det henger sammen med lavere strømpris i Norge, men i tillegg er det flere hindringer i Norge enn hos våre naboer. For eksempel så er søknadsprosessen i andre land enklere og raskere, mens her i Norge tar det flere uker.

– Norge trenger å oppdatere lover og regler rundt dette. Prisene bør også reguleres annerledes slik at prosumenten (strømkunde som også produserer egen strøm og sender overskudd ut på nettet) deler profitten sammen med netteier.

– Slik det fungerer i dag så vil prosumenten kun få spotpris for den overskuddsstrøm som blir solgt ut på nettet til naboene. Det tilsvarer 1/3 av utgiften. Hvis prosumenten selv ikke produserer nok solenergi til å dekke forbruket må kunden kjøpe strøm fra nettet (da kommer i tillegg nettleie og avgifter).

– I dag er det mange ulike regionale krav som gjør det mer komplekst for en sluttkunde å forholde seg til. Du har jo han fra Stavanger som måtte ta ned solcelleanlegget sitt. Hvis ikke så fikk han dagbøter. For å løse slike problemstillinger så kunne kommunene ha kommet med en liste over godkjente BIPV løsninger som eiere av bygg kan bruke som referanse.

– Når det gjelder prosumenter så er det fortsatt utfordringer når det kommer til 100kW grensen. Selskaper har startet å tilby bedre priser for boligeier gjennom egne solstrøm avtaler. Allikevel er det fortsatt begrensninger i slike avtaler (feks maks 1000kWh årlig). Eller et annet eksempel er at du ikke får betalt for å selge til nettet, men at det heller kommer som et fratrekk på strømregningen.

Fremtiden for solenergi er her

Hva med fremtiden for den teknologiske utviklingen i bransjen?

– Da vil jeg trekke frem to ting. Den ene er at effektiviteten på solceller utvikler seg enormt» Det andre er at det er nye teknologier som treder frem, som pervoskites (LENKE) og organisk PV (OPV). Disse to faktorene gjør solenergi enda mer spennende.

Du har jo selv en nyhet å komme med?

– Ja, om noen uker starter jeg i Multiconsult hvor jeg hovedsakelig vil delta på prosjekter innen solenergi og BIPV i Norge, det gleder jeg meg veldig til.

Lykke til Hassan og tusen takk for tiden din.

For å lese mer om hva vi kan tilby så kan du kontakte oss HER.

Andre relevante artikler om solenergi:

Energi og klima: Ekspertintervjuet: Bygg et hus av solceller – Kan leses HER

Teknisk Ukeblad: DEBATT: SOLENERGI I NORGE – Solenergi i Norge i et nøtteskall – Kan leses HER

Energi og klima: Kommentar: Klimaplan i skyggenes dal – Kan leses HER

Lenke til Hassan Gholami’s PhD project webpage (all my publication related to BIPV can be read here) https://www.researchgate.net/project/Feasibility-Study-of-Building-Integrated-Photovoltaic-BIPV-as-a-Building-Envelope-Material-in-Europe

Solar Roof integrert solcelleanlegg

22. juli 2021

Solar Roof – Mest mulig energi for pengene

Vi i Solintegra kan tilby det norske markedet fire forskjellige løsninger med integrasjon av solceller fra produsenten Solarstone og i dag skal vi se nærmere på en løsningen for integrert solcelleanlegg som heter Solar Roof.

Hva er Solar Roof?

Solar Roof er utviklet av vår estiske samarbeidspartner Solarstone. Solar Roof i sin enkleste form er et profilsystem som gjør at man kan legge standard solcellepaneler rett på lektene. Det er selvfølgelig mer til det enn som så, men i sin enkleste essens er det dette som gjør at systemet er genialt.

Solar Roof - Mest mulig energi for pengene — _{Figur 1: Typisk integrert solcelleanlegg med Solar Roof i kombinasjon med sorte aluminiumspaneler, feietrinn og snøfanger Solar Roof}

Det som ofte er fordyrende med integrerte løsninger i dag, er at løsningene er utviklet med spesialtilpassede solceller. Ved slike spesialtilpassede løsninger, så blir ofte prislappen deretter. Solar Roof profilsystemet er laget for å passe med de mest utbredte rammestørrelsene på solceller som er på markedet i dag. Slik har du mulighet til å velge rimelig fritt hvilken solcelle du ønsker på taket ditt basert på lommebok, effekt og bærekraftig produksjon.

Nå er det en gang slik at det er heller sjeldent at takets dimensjoner passer akkurat med panelets størrelse (ca. 1.8m * 1m). Derfor kommer også løsningen med robuste sortlakkerte aluminiumspaneler som tilpasses på hvert enkelt prosjekt. Alumiumspanelet har en indre struktur som gjør dem meget robust ovenfor fotavtrykk, snø og vindlast. Når systemet også kan leveres med beslag for vindski og mønet, da kan man med rette kalle systemet for en helhetlig tak-løsning.

Hvordan fungerer et integrert solcelleanlegg med Solar Roof?

Det å montere Solar Roof er like enkelt som å montere takstein. Undertaket er bygd opp på helt samme prinsipp som hvis en kun bruker takstein. Den eneste forskjellen er at lekteavstanden er ca. 100cm, og det anbefales at en bruker lekter med min. dimensjon 36*48 mm. Det å opprettholde litt avstand og bedre lufting til undertaket er en fordel for energiproduksjonen til solcellene. For å montere Solar Roof på lektene så involverer det fire enkle produkter:

Festeutstyr til Solar Roof integrert solcelle-anlegg

Starter Clamp – Klemmen som monteres for å holde nederste rad på plass. Her kan man og regulere antallet hvis vindlasten er ekstra utfordrende.

Regular Clamp – Klemmen som monteres mellom radene

Top Profile – Profilen settes på aluminiumsrammen på oversiden av solcellen. Profilen kommer i 3 forskjellige høyder avhengig av takets vinkel og nødvendig overlapp

Left & Right Profile – Profiler som settes på høyre og venstre aluminiumsramme av solcellen

De sortlakkerte aluminiumspanelene tilpasses etter behov og utstyres med de samme profiler og klemmer som solcellene. Til slutt vil denne ferdige montasjen se ut som følger:

Tegning av Solar Roof integrert solcelleanlegg — _{Figur 3: Solar Roof montasje}

Solar Roof kan monteres på takvinkler fra 18 grader og oppover.

Hvorfor velge Solar Roof

Solceller har siden teknologien ble introdusert falt drastisk i pris som illustrert i grafen nedenfor

Pris på solcelle — _{Figur 4: Kilde – IEA (International Energy Agency)}

Selv om prisene på solceller har flatet ut, så har en aldri fått mer watt per krone enn det en gjør i dag. Det at Solar Roof løsningen lar deg benytte vanlige solceller som er tilgjengelige i markedet og at den er så enkel å montere, gjør løsningen svært prisgunstig.

Løsningen er også tilpasningsdyktig i og med at en tilpasser aluminiumspanelene til hver enkelt situasjon om det skulle være for å avslutte mot mønet eller rundt pipe hvor det er skygge.

Solar Roof kommer virkelig til sin rett når intensjonen er å få mest mulig energi ut av taket og er ideell for større anlegg (næringsbygg, offentlige bygg osv), men passer og fint til boliger hvor alle takflater skal benyttes.

I tillegg til å være prisgunstig og tilpasningsdyktig, så er Solar Roof både estetisk og modernistisk i sitt uttrykk og faller i smak hos de fleste.

Hva koster det?

For et tak med eksempelvis 50 m² takflate så vil kvm.prisen være rett i overkant av 2.200 kr pr. m²inkl. mva og ekskl. montasje og elektro. Dette inkl. alt fra solcellemodulene, klemmer, vekselretter og kabler på DC-siden av vekselretter.

Så kan vi begynne å trekke fra:

Hva hadde taksteinen kostet der solcellemodulene ligger, kanskje 25.000 kr
Enova-støtten utgjør 18.750 kr for dette eksempelet
Verdien på energi-produksjonen tilsvarer ca. 8.000 kr i året hvis utgangspunktet er 1 kr pr. kWh

Da blir kvm.prisen 1.245 kr pr. m² etter kun ett år, og slik fortsetter det til anlegget er nedbetalt etter ca. 8 år hvis energiprisen inkl. nettleie holder seg på 1 kr pr. kWh.

Hvordan kan jeg kjøpe Solar Roof?

Vi er et relativt ungt selskap og har fortsatt ikke samarbeidspartnere på plass i hele Norge enda, men dette jobber vi med hver eneste dag. I mellomtiden kontakt oss direkte, så er vi behjelpelige med å finne en montør i ditt område. Følg oss gjerne på sosiale medier og nyhetsbrev hvor vi vil annonsere nye samarbeidspartnere kontinuerlig.

Da ønsker vi i Solintegra våre lesere en riktig god sommer.

Mvh,

CEO – Solintegra

Tiled Roof integrert solcelleanlegg

9. juli 2021

Tiled Roof – Integrert solcelleanlegg med estetikk

Hvis du har sett et solcelleanlegg er sannsynligheten stor for at det var utenpåliggende solcellepaneler i kombinasjon med vanlig takstein under. Hva om det fantes mer estetiske og smartere løsning som gav mye kortere nedbetalingstid. La oss presentere en av dem i dag! Vi i Solintegra kan tilby det norske markedet hele fire forskjellige løsninger med integrasjon av solceller fra produsenten Solarstone, og i dag skal vi se nærmere på løsningen som heter Tiled Roof.

Hva er Tiled Roof?

Solarstone har utviklet et solcellepanle som er tilpasset takstein fra flere produsenter. Listen over takstein som solcellepanelet kan integreres med, dekker en stor del av produsentene som er til stede i det norske markedet. Følgende takstein kan integreres med Tiled Roof:

BMI Monier – Tegalit, Turmalin, Minster, Teviva & Evo
Benders – Carisma & Mecklenburger
Wienerberger Koramic – Actua
Marley Eternit – Modern

Dette gir deg som skal bygge nytt eller rehabilitere taket stor valgfrihet og mulighet til å tilpasse løsningen etter din smak og lommebok.

Solcellemodulene har lang levetid og garantier som 10 års produktgaranti og en produksjonsgaranti som lover kun 20% reduksjon i effektivitet etter 20 år.

Tiled Roof solcellemodulen kommer i to versjoner avhengig av hvilken takstein som er valgt, og har en effekt på hhvs. 90 og 105 Wp. Bredden til solcellemodulen tilsvarer og erstatter hele 6 takstein.

Hvordan fungerer det?

Det å montere Tiled Roof er like enkelt som å montere takstein. Undertaket er bygd opp på helt samme prinsipp som hvis en kun bruker takstein. Selv om lekteavstanden er den samme, så anbefales det at en bruker lekter med min. dimensjon 36*48 mm eller 48*48 mm. Det å opprettholde litt avstand og bedre lufting til undertaket er en fordel for energiproduksjonen til solcellepanelene.

Solcellepanelet er utstyrt med en unik profil som gjør at sporene på undersiden av taksteinen passer perfekt med solcellepanelet.

Videre festes solcellepanelene med klemmer som er skrudd fast i lektene som illustrert på bildet under

En kan også velge om en ønsker å montere solcellepanelene forskjøvet eller på linje som illustrert under

Hvorfor velge en integrert løsning med Tiled Roof

Nå er det bare et par uker igjen til vi skal montere en bolig i Stavanger med Tiled Roof og den er et klassisk eksempel på hvorfor Tiled Roof løsningen passer veldig godt til bolig.

Først og fremst så er det sjeldent at alle takflater på en bolig ligger ideelt til rette for produksjon av solenergi. Man har eksempelvis boliger som ligger orientert med takflater mot sør og nord, da vil det være helt unaturlig å integrere solcellepanelene på takflaten mot nord. Fordelen med Tiled Roof blir da at en kun integrere solcellepanelene på de fordelaktige områdene uten at dette forringer estetikken eller at takflatene ser totalt forskjellige ut.

Men så tilbake til boligen i Stavanger da, som illustrert på kartutsnittet her

Så har denne boligen 4 takflater og et lite takutstikk. Boligen er orientert med hovedtak i sørøst – nordvest og på nordsiden er det et tilbygg med takflater orientert mot sørvest – nordøst. Tilbygget er en etasje lavere enn hovedbygget og opplevde en del skygge fra hovedbygget i sør. Den endelige prosjekteringen ble da til slutt som illustrert ovenfor til høyre, hvor fokuset er de sørøstvendte takflatene. Ved befaring så viste det seg at pipen var høyere enn antatt og det er i ettertid redusert med noen solcellepanelene som lå utsatt til for denne skyggen.

Huseieren vil da få helt nye tak med kombinasjonen 105 Wp solcellepaneler fra Solintegra og BMI Monier – Minster levert og montert av Byggmester BOB i Stavanger.

Hva koster det

For et tak med eksempelvis 50 m² takflate så vil kvm.prisen være rett i overkant av 3.000 kr pr. m²inkl. mva og ekskl. montasje og elektro. Dette inkl. alt fra solcellepanelene, klemmer, vekselretter og kabler på DC-siden av vekselretter.

Så kan en begynne å trekke fra:

Hva hadde taksteinen kostet der solcellepanelene ligger, kanskje 25.000 kr
Enova-støtten utgjør 20.500 kr for dette eksempelet
Verdien på energi-produksjonen tilsvarer ca. 7.500 kr i året hvis utgangspunktet er 1 kr pr. kWh

Da var plutselig kvm.prisen 2.130 kr pr. m² etter kun ett år, og slik fortsetter det til anlegget er nedbetalt etter ca. 14 år hvis energiprisen inkl. nettleie holder seg på 1 kr pr. kWh.

Hvordan kan jeg kjøpe Tiled Roof

Da ønsker vi i Solintegra våre lesere en riktig god sommer.

Mvh,

CEO – Solintegra

Solintegra

25. juni 2021

Hvilken type solcelle løsning skal jeg velge?

Hvis du har sett et solcelleanlegg på et skrått tak er sannsynligheten stor for at det var utenpåliggende solcellepaneler med vanlig takstein under. Men, det finnes et alternativ som passer bedre hvis du skal bygge nytt eller skifte tak, nemlig en integrert løsning for solceller.

En integrert eller utenpåliggende løsning for solceller?

Hvis du ønsker å få et solcelleanlegg på taket ditt så kan du velge mellom to løsninger. Den ene er å legge solcellepanelene utenpå, altså ovenfor eksisterende yttertak. Denne løsningen kalles utenpåliggende. Har du takstein på taket så vil de skyves opp og en krok skrus fast gjennom sløyfen og ned i sperret. Etterpå skyves taksteinen ned igjen og taket er igjen tett. Da vil takstein eller andre typer yttertak bli liggende under akkurat som før. Solcellepanelene vil deretter festes til et skinnesystem av aluminium.

Den andre løsningen er å legge bygningsintegrerte solcellepanel, også kalt BIPV, rett på lektene. Det finnes flere ulike løsninger, men prinsippene er stort sett de samme. Du fester et beslag på solcellepanelene og skrur fast solcellepanelene med beslag, direkte på lektene. Slike løsninger er like tette som om det var takstein som dannet selve yttertaket.

Fordeler og ulemper med de ulike solcelle løsningene

De to ulike løsningene for solceller har sine fordeler og ulemper. En fordel med utenpåliggende solcellepanel er at du ikke trenger å gjøre noe med undertaket. Har du for eksempel skiftet tak eller bygget nytt hus for noen år siden, og taket holder god stand, så er det mest fornuftig med en utenpåliggende solcelle-løsning. Men hvis du vurderer å bygge nytt hus eller skifte tak så vil en integrert løsning for solceller både være mer lønnsom og det vil se bedre ut. Hva er det som gjør at det å legge integrerte solcellepaneler kan være mer lønnsomt?

Regnestykket for et integrert solcelleanlegg

La oss se på regnestykket for et 60m2 pulttak med følgende dimensjon Bredde x Høyde: 10mx6m:

Regnestykket viser at når du skal bygge nytt eller skifte tak så får du uansett en pris på rigg og drift, nytt undertak og lekter. Denne kosten vil du få uansett om du legger på takstein eller integrerte solcellepaneler. For uansett om du velger vanlig takstein eller solcellepaneler så må du ha noe på taket. Det er derfor vi regner med alternativkosten ved å trekke den fra prisen på solcelleanlegget. Det er den som er alternativ kostnad hvis du ikke velger integrerte solceller. Denne summen vil du spare hvis du legger på solceller fordi du slipper å kjøpe inn og bruke tid på å legge takstein på flaten der du skal legge solcellepaneler.

Det som skjer med regnestykket da er at nedbetalingstiden for et solcelleanlegg blir kortere. I grafen nedenfor har vi sammenlignet et solcelleanlegg med en integrert løsning fra *Solintegra og en løsning med **Utenpåliggende solcellepaneler.

Sammenligning mellom integrert og utenpåliggende solcelletak solceller — *Solintegra sin løsning er basert på: Prisdifferanse i Kr med installert effekt på 9,7kWp med en årlig energiproduksjon på 8.922kWh med gjennomsnittspris på 85øre pr kWh og en årlig degradering på 0,3%.
**Utenpåliggende løsningen er basert på et gjennomsnittet av to leverandører. Installert effekt på 10,1kWp som gir en årlig energiproduksjon på 10 203kWh med gjennomsnittpris på 85øre pr kWh og en årlig degradering på 0,3%.

Grafen viser at ved å installere et solcelleanlegg når du skal bygge nytt eller skifte tak så kan du få en nedbetalingstid på 9 år. Legger du et utenpåliggende anlegg på samme takflate så vil nedbetalingstiden komme opp i 15år. Dette selv om utenpåliggende i dette tilfellet har en høyere produksjon.

Da blir spørsmålet hva om du ikke har noen planer om å skifte tak de neste 10-15 årene, hva er da best? I noen tilfeller kan det være lønnsomt å heller investere i et integrert solcelleanlegg fremfor å gå for et standard utenpåliggende solcelle-løsning. Da kan du for eksempel ta bort takstein fra det området der du vil legge solcellepanel.

Vår anbefaling av solceller når du skal bygge nytt eller skifte tak

Vår anbefaling er at hvis du skal bygge nytt eller skifte tak så bør du gå for en integrert løsning med solcellepanel. Det ser bra ut og du vil få en takflate som produserer strøm og etter noen år betaler seg selv ned. Og går du for en utenpåliggende løsning så anbefaler vi deg allikevel å be en byggmester sjekke tilstanden på taket slik at du ikke får deg noen overraskelser.

Synes du en integrert løsning er interessant og lurer på om det kan være noe for deg så håper vi du tar kontakt med oss.

Denne artikkelen er del 1 av vår artikkelserie.
I neste artikkel vil presentere et av våre produkter for integrerte solcellepanel.

Husk å legg igjen din epostadresse hvis du ønsker å få artikkelen på epost.

Bli oppdatert på nyheter her

Silver Aednik CEO & Co-founder Solarstone

16. april 2021

Solarstone announces exclusive distribution agreement with Solintegra

Who is Solarstone OU and what is your mission?

Solarstone is an Estonia-based building-integrated solar panel (BIPV) manufacturer. In essence, we produce smart solar roofs suitable equally for modern and traditional sloped rooftops. Our products have been well received in the region, having installed more than 400 roofs over the past 3 years. Solarstone mission is to make BIPV solar panels as common building material as concrete, clay or wood. What sets us apart from other solar providers is that our unique module and framing solutions make solar roof installation hassle free.

What product range does Solarstone offer and will offer in the near future?

Today there are 2 main solutions which have the biggest impact on the advancement of BIPV technology. Tiled solar roof: Solarstone’s 90W and 105W modules have a perfect fit with most tile producer such as BMI Monier, Benders, Wienerberger and many other distinguished roofing brands. Full solar roof with patented Click-on framing. World renowned solar brand standard panels can be fitted with innovative framing, rendering them into weatherproof 2 in1 roofing material. We are also developing BIPV solutions for standing seam roofs and vertical surfaces which will be introduced to the market later this year.

What advantages do your integrated solutions bring to the market?

Most BIPV installations are usually labor intensive and complex, whereas an average Solarstone installation of 70m² can be easily installed within 1-2 days. This also results in a more competitive pricing. The most important attribute in our favor is the design and aesthetic appeal of the roofs – they look beautiful, blend into any surroundings. Solarstone products have green light when it comes to restrictions imposed in national heritage areas, where standard PVs are forbidden.

Why did you choose to enter into a distribution agreement with Solintegra for the Norwegian market?

Solarstone has set high standards for the installation and distribution partners we work with. Over the past 2 years we have tested different cooperation setups in the Nordics. After successfully pulling off the very first Solarstone project in Bergen, Bjorn and Lars Inge have shown great ambition and character in making Solarstone a household solar brand in Norway. I believe we are off to a good start with numerous residential and commercial projects cooking in the pipeline.

Why do you think your products will be popular in the Norwegian market?

It’a well-known fact that Norwegians appreciate cleantech solutions and good design. Solarstone products have been taken by the storm in Estonia, Finland and Sweden. No doubt that Norwegians will fall in love with the sleek solar products. Who wouldn’t want a roof which can offset your energy bills and charge your EV at the convenience of your personal gas station?

Where do you see Solarstone in 5 years?

Today we are one of the largest BIPV providers in the Nordic region. Within 5 years we plan to become one of the largest in Europe with distribution hubs and partners in 5 continents. It’s an audacious plan, but we have a strong team and products to make this happen. There are man projects in the pipeline to revolutionize how the construction industry sees PV and the way we erect modern buildings.

What do you think the impact of Solarstone and solar roofs in general have on Norway?

Solar roofs and integrated solar solutions are shifting the balance on how energy production and consumption meet. Locally produced energy will result in happy consumers, or as we like to call them – prosumers. We are making more conscious decisions and prosume energy wisely. Among other renewable sources, we see solar having a key role in making our economies more sustainable. Renewables account for record numbers in the energy production and we see that policymakers are actually committed this time around with the climate objectives.

To read more and contact Solintegra, please follow this link.